I går sovnet min snille farmor inn. Jeg trodde vi skulle få ha henne for bestandig.. Kjempesterk psyke og sterk kropp! Hun har aldri vært til lege eller sykehus før hun fikk blodpropp i foten sist høst. Hun kom seg etter det, men nå etter påske fikk hun påvist kreft i leveren. Det var ingenting legene kunne gjøre, -så hun lå i sykesengen og ventet på å dø.. Helt klar i hodet til siste åndedrag.. Lurer på hvordan det føles? Håper jeg ikke trenger å finne ut det på utrolig mange år..
Nå får vi begravelse før konfirmasjonen, -vi får bare ta det på strak arm..
Nei, vi lever visst ikke evig. Men med tanke på at farmoren din har etter sigende har hatt god helse og et godt liv helt til slutten, så er vel ikke det så ille?
SvarSlettSelv har jeg opplevd tilnærmet det samme i nær familie, og da er det godt i sorgen at man kan feire et liv som har levd!
Føler med deg i sorgen!
Klem!
Beklager, klønete skrevet og fæle setninger. Håper du tok budskapet allikevel. Og jeg mente ikke at det ikke var ille å miste noen - man har aldri noen å miste - men jeg tenkte at LIVSRESULTATET ikke var så ille..
SvarSlettTåkedag hos meg altså :-)
Klem igjen!!
Så trist:( Kondolerer.. *klemme*
SvarSlettGod klem til deg fra meg....kondolerer...
SvarSlettKondolerer så mye.
SvarSlettTriste greier. Altid vondt å misre noen. Kondolerer.
SvarSlettKlem.